Livet er kort

Hva er ekte glede?
Livet er så kort
Vi må leve mens vi lever

Livet er som en karusell
det går veldig fort

Menneskene du elsker drar uten å si farvel
slik er livet, brått og brutalt

Vi må leve mens vi lever
Ta godt vare på gode venner
De vi er glade i kan reise uten å ta farvel

Hva er så ekte glede?
Dine venner kan ikke vite det, de kan ikke lese dine tanker
Du vet det, men kan ikke fortelle det

Livet er alt for kort
Gled deg sammen med de som betyr mest for deg i ditt liv
Prøv å dele dine tanker med dem
De er glad i deg, og vil forstå

Vi må leve mens vi lever, det nytter ikke å gjøre det etterpå
Livet er kort, lev mens du lever mine venner
Gjør det nå! ♥ ♥

Jeg ønsker

Jeg skulle ønske jeg kunne si det ordet.
Som ville forandre alt.
Bedre dager.
Vakre tanker.
Kanskje en dag, kanskje i morgen.

Jeg skulle ønske jeg kunne gjennomføre mine planer.
Og være mer sikker.
Ingen hypokonder.
Aldri usikker.
En dag vil jeg kanskje, håpefullt snart.

Jeg skulle ønske jeg kunne si det ordet.
En gang jeg visste hvordan jeg skulle si det.
Tidene har forandret seg, jeg har endret meg.

Jeg skulle ønske jeg kunne gjennomføre mine planer
på en bedre måte, få et bedre liv.
Men jeg visste aldri hvordan jeg kunne gjøre det.
Jeg visste veien til å si og gjøre ting,
men jeg visste ikke det grunnleggende av alt .... å leve ....

Vennskap

Ekte vennskap er kanskje en mangelvare i dagens samfunn. 
Det gjelder mellom kamerater og mellom folkeslag. 
Toleranse går ut på to ting; at du forstår andre, 
og spesielt de som er annerledes enn deg, 
og at du godtar deres rett til å være annerledes. 
Vennskapet krever at du aktivt stiller opp og gjør hva du kan 
for å hjelpe og støtte dine venner.❤

Når varsellampene blinker

Mine varsellamper har blinket, men eg har kanskje ikkje eller villet forstå. Men nå er det i ferd med å gå opp for meg at det er kroppen min som roper på meg og sier at eg har dratt det forlangt, eg må ha hvile ei stund for ellers går det riktig så galt avsted. 

Eg har arbeidet møkje og aldri sagt nei til noen, men eg har glemt eller ikkje følt på at eg kanskje skulle ha prioritert meg sjøl også, derfor så er eg der eg er nå.. etter 17- 18 relativt krevende år som heltid tillitsvalgt. 

Har på mange områder vært litt "alene adle desse årene". Har også fått føle veldig på å sitte imellom barken og veden. 

Har etter eg ble sykemeldt slitt med søvnvansker, leddsmerter, uro, utmattelse og hvor tårene til tider bare renner helt ukontrollert. 

Eg er i ferd med å innse at det må en "time-out" til for bli bra. Men sliter med ekstremt dårlig samvittighet overfor min arbeidsgiver og kollegaer når eg nå går hima sykmeldt, noe eg så å si ikkje har vært i mine over 35 årige yrkesaktive liv. Som tillitsvalgt har eg opplevd møkje tøft på arbeidsplassen, spesielt siden 2009 har det vært vanskelige omstillingsprosesser og disse har krevd veldig mye og gjort noe med deg som medmenneske. 

Nå føler eg meg sjøl på utrygg grunn og på hvordan arbeidsgiver og mine kollegaer vil reagere på at eg er blitt syk. Det er ikkje til å unngå at eg streifer innom tanken om eg har ein jobb å gå til etterpå. Innerst inne vet eg at eg ikke bør bekymre meg, men.. min erfaring, frykt sier noe annet. 

Skal eg komme videre så vet eg at alle negative tanker må bortdrives og positive tanker må være driveren i min hverdag. Eg har vurdert å gå i terapi for det går veldig opp og ned med meg og det har det gjort siden eg blei sjuk.
Eg vil jo ut av den vonde sirkelen, eg elsker jo yrket mitt å eg vil så gjerne jobbe, ..men...eg må jo tenke litt på meg sjøl også, eg må sette helsen først. 

Ikkje alle arbeidsgivere aksepterer ansatte som ikkje klarer å gi alt, fordi i hverdagens kav og mas, så er det tonn og nye rekorder som teller for å være best opp i mot våre konkurrenter. Ikkje lett dette her men godt å kunne få skrive ned ord og tanker på hvordan eg føler meg akkurat nå... 

Det var Arbeiderbevegelsen som kjempet frem velferdssamfunnet

Når sentrale Høyrepolitikere i dag påberopte seg æren for “den norske velferdsmodellen” 
så er det greit å minne om følgende historiske fakta;

I 1892 – Den første lovregulering om arbeidstid for barn.
I 1894 – 12 timers arbeidsdag for baker svenner.
I 1897 – Det innføres 10 timers arbeidsdag.
I 1898 – Høyre stemte mot allmenn stemmerett for menn.
I 1913 – Høyre stemte mot allmenn stemmerett for kvinner.
I 1915 – 54 timers arbeidsuke.
I 1919 – Lovfestet 8 timers arbeidsdag.
I 1919 – Høyre stemte mot innføring av 8 timers arbeidsdag.
I 1936 – Høyre stemte mot innføring av alderstrygd.

I 1931 – LO reiser for første gang krav om 6 timers arbeidsdag.ø
I 1937 – Høyre stemte mot innføring av trygd for blinde og uføre.
I 1947 – Høyre stemte mot opprettelse av Statens lånekasse for utdanning.
I 1959 – 9 timers arbeidsdag og 45 timers arbeidsuke.

I 1959 – Høyre stemte mot innføring av arbeidsledighetstrygd.
I 1961 – Høyre stemte mot innføring av uføretrygd.
I 1967 – Høyre avsto fra å stemme over forslaget om innføring av folkepensjon.

(Folketrygden), da de var kraftig imot forslaget, men valgte å ikke stemme for å unngå dissentere mot egen regjering.
I 1968 – 42,5 timers arbeidsuke og fem dagers arbeidsuke for de fleste arbeidstakerne.
I 1976 – 40 timers arbeidsuke.
I 1977 – Ny arbeidsmiljølov med maksimal arbeidstid pr dag satt til 9 timer, og 40 timers arbeidsuke.

I 1981 – Grodagen, en feriedag innført gjennom endring av ferieloven den 15. mai 1981.

Grodagen er den første dagen i den 5. ferieuka. Det var i Gro Harlem Brundtland sin regjeringstid at det ble vedtatt ei 5. ferieuke. Det var fagforeningene som satte 5  ferie uke på dagsorden i de neste tariffoppgjørene og fikk dette igjennom.

I 1986 – I virksomheter der det er opprettet tariffavtale blir det 7,5 timers arbeidsdag og 37,5 timers arbeidsuke.

I 1988 – Ferieloven (fullt navn: lov om ferie) ble vedtatt 29. april 1988 og trådte  i kraft 1.januar 1990.
I 1994 – Høyre stemte mot lovfestet rett til videreutdanning"
I 2001 – Det ble innført to ekstra feriedager i 2001 og to dager i 2002. 

Sammen med "Grodagen" ble dette en hel ekstra ferieuke fra ferieåret 2002.

Høyres fremste kjennetegn, er at partiet har tatt til orde for skattelette, særlig for de rikeste.
Etter Arbeiderpartiet for fullt kom med i norsk politikk på 1920 tallet, har partiet vært “arbeidshesten” i byggingen av den norske velferdsmodellen. Sammen med fagbevegelsen kjempet Arbeiderpartiet tålmodig frem viktige fellesskapsløsninger. Ordninger som gav “arbeid til alle”,
8 timers arbeidsdag, og et fordelingssystem hvor alle får ta del i de verdier vi sammen skaper i Norge.

Vårt mål var, er og forblir at alle skal sikres arbeid, trygghet og velferd.
Vi er kommet langt, men vi vil aldri komme helt i mål!
For å nå målene må vi samarbeide med andre politiske parti som vil det samme som oss.

Fellesskapsløsningene Arbeiderpartiet har gått foran og utviklet, har gitt den enkelte mulighet til utdannelse, jobb og selvrealisering. Fellesskapsløsninger gir alle utviklingsmuligheter. Ikke bare de rikeste!

Arbeidsmiljøloven som Høyre gang på gang har tatt til orde for å svekke, er bunnplanken i den norske velferdsmodellen. Sist gang Høyrerepresentanter tok til orde for å svekke

Arbeidsmiljøloven, var etter Adeccosaken ble avdekket i Oslo. Da tok Høyre til orde for utvidet arbeidstid og svekkede arbeidsvilkår for arbeidstakere som fra før hadde en tøff hverdag.
Lav arbeidsledighet er en annen kampsak Arbeiderpartiet har vunnet gjennom med.
Arbeidslinja vår politikk bygger på har ført oss i en posisjon med lavest ledighet i Europa.
Ingen høyrestyrte land i verden kan vise til så lav arbeidsledighet som vi har i Norge!
Glansbildet til Erna Solberg, det blågule Sverige – har dobbelt så høy ledighet som det rødgrønne Norge.

Fellesskapet Arbeiderpartiet arbeider for hver dag – i kommunestyrer, fylkesting, storting og regjering – sikrer den enkelte rett på gode barnehageplasser, skoler, sykehustilbud, eldreomsorg osv., uavhengig av inntektsnivå. Minner om den gang Høyreleder Erna Solberg var minister i regjeringen Bondevik. Hun ble av flere medier kalt “Jern- Erna” og det var mange som opplevde at hun og regjeringen sulteforet norske kommuner. Ikke akkurat noe vi husker som velferdsbygging, eller som vi identifiserer med “den norske velferdsmodellen”.

Når Høyre nå appellerer til folks korttidshukommelse, og forsøker å tilrane seg ære for den norske velferdsmodellen; da er det grunn til å sjekke historien for å se om det de sier stemmer.Når det ikke stemmer, er det i seg selv lite tillitsvekkende.

Min konklusjon etter å ha gått gjennom litt historie, er som følger:
Hadde Høyre fått det som de ville i alle saker de har stemt mot opp gjennom årenes løp:
Da hadde ikke Norge vært den velferdsmodellen landet vårt nå er blitt!

Den første AP- regjeringen satt noen uker i 1928. Først fra 1935 fikk AP regjeringsmakt over tid. Det er få historikere som vil nekte for at arbeidslivsreformene skjøt fart etter at AP overtok styringen av Norge, særlig etter krigen. Reformene som har vært tatt opp har omfattet alle, eller alle fagorganiserte. Ikke bare LO. Husk at det alltid har vært sterke fagforbund i Norge som ikke har vært tilknyttet LO.