Eg har arbeidet møkje og aldri sagt nei til noen, men eg har glemt eller ikkje følt på at eg kanskje skulle ha prioritert meg sjøl også, derfor så er eg der eg er nå.. etter 17- 18 relativt krevende år som heltid tillitsvalgt.
Har på mange områder vært litt "alene adle desse årene". Har også fått føle veldig på å sitte imellom barken og veden.
Har etter eg ble sykemeldt slitt med søvnvansker, leddsmerter, uro, utmattelse og hvor tårene til tider bare renner helt ukontrollert.
Eg er i ferd med å innse at det må en "time-out" til for bli bra. Men sliter med ekstremt dårlig samvittighet overfor min arbeidsgiver og kollegaer når eg nå går hima sykmeldt, noe eg så å si ikkje har vært i mine over 35 årige yrkesaktive liv. Som tillitsvalgt har eg opplevd møkje tøft på arbeidsplassen, spesielt siden 2009 har det vært vanskelige omstillingsprosesser og disse har krevd veldig mye og gjort noe med deg som medmenneske.
Nå føler eg meg sjøl på utrygg grunn og på hvordan arbeidsgiver og mine kollegaer vil reagere på at eg er blitt syk. Det er ikkje til å unngå at eg streifer innom tanken om eg har ein jobb å gå til etterpå. Innerst inne vet eg at eg ikke bør bekymre meg, men.. min erfaring, frykt sier noe annet.
Skal eg komme videre så vet eg at alle negative tanker må bortdrives og positive tanker må være driveren i min hverdag. Eg har vurdert å gå i terapi for det går veldig opp og ned med meg og det har det gjort siden eg blei sjuk.
Eg vil jo ut av den vonde sirkelen, eg elsker jo yrket mitt å eg vil så gjerne jobbe, ..men...eg må jo tenke litt på meg sjøl også, eg må sette helsen først.
Ikkje alle arbeidsgivere aksepterer ansatte som ikkje klarer å gi alt, fordi i hverdagens kav og mas, så er det tonn og nye rekorder som teller for å være best opp i mot våre konkurrenter. Ikkje lett dette her men godt å kunne få skrive ned ord og tanker på hvordan eg føler meg akkurat nå...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar